Svar på spørsmål!

Hvilken klasse er du i?
Jeg går sixth form, Year 12.

Hører folk at du ikke er engelsk?
I en lengre konversasjon så vil jeg tro det. Fred sier til meg at av alle EF-studentene, så høres jeg mest britisk ut. Han har også sagt at jeg av og til høres helt britisk ut, og at han ikke kan høre at jeg er utenlandsk. Det gjør meg veldig glad.

Hvordan får man egentlig britisk aksent...? Hahahaha
Oi! Det er et morsomt spørsmål som er vanskelig å svare på. Jeg tror det er ganske så vanskelig å få en britisk aksent. Grunnen til at jeg har blitt kvitt min norske aksent er ene og alene engelsklæreren min på ungdomskolen. Med mindre vi snakket med overveldende britisk posh-aksent, fikk vi aldri noe mer enn 5 på foredragene våre. Vi var skikkelig irriterte den gangen, spesielt de som hadde nærmere perfekt grammatikk. Men hun lærte oss nøkkelen til en britisk aksent: å gå ned på slutten av en setning, i stedet for å gå opp. Og det er jeg evig takknemlig for nå.

Er skolen i England vanskelig?
Ja. Det er superhøyt nivå og alle lærere i alle fag krever full konsentrasjon absolutt hele tiden.

Hvordan forventa du at året som utvekslingsstudent skulle bli før du dro, og hvordan er det i forhold til forventningene?
Ting blir aldri som forventet. Da jeg fikk tildelt vertsfamilie, trodde jeg at det var sol og sommer hele året, at jeg skulle henge med mine engelske venner på stranda i Sandown, at jeg kunne spasere ned til Sandown, at jeg skulle gå på Sandown High School og at vertsfamilien min ville være kule og strenge. Og at siste bussen hjem til meg gikk klokka halv fire på natta. I stedet for, begynte jeg på Medina High School i Newport, jeg dro alltid inn til Newport og det gikk ikke an å gå ned til Sandown. Det var regnvær og alt er mye mer avslappende enn jeg trodde det ville bli. Jeg har ikke laget middag én eneste gang, vertsforeldrene mine vasker klærne mine og jeg har generelt lite plikter. Selvfølgelig spør jeg dem om de vil ha hjelp, men de sier de er mer enn glade for å gjøre det for meg. Jeg byttet jo også vertsfamilie, nå bor jeg med Hannah helt inni byen. Alt er snudd på hodet og jeg elsker det.

savner du meg?????
Jeg savner deg masse Anna!

har du spurt vertsforeldrene dine?????
Ja! Og du er velkommen i vinterferien! Å, som jeg gleder meg!

Hvorfor bytta du egentlig vertsforeldre?
Av veldig udramatiske grunner. Huset var altfor langt unna sentrum, det tok utrolig lang tid å komme seg til ulike steder ettersom jeg alltid måtte via Newport og bussen min gikk én gang i timen. Hvis jeg skulle hjem fra Fred på en ukedag, som bor i Wootton like utafor Newport, så måtte jeg dra klokka ni. I tillegg var de 70 år, fantastisk gode mennesker, men ganske kjedelig. Internettkoblingen var så godt som ikke-eksisterende. Den var så dårlig at jeg ikke fikk skype og det ble ganske ensomt i lengden. Det ble mange ensomme kvelder....... Buhu. Men nå er jeg kjempelykkelig.

Tror du at du kommer til å klare å holde kontakten med de "nye" vennene dine?
Åh, det gjør vondt i hjertet hver gang jeg tenker på det. Selvfølgelig kommer vi til å prate masse denne sommeren, og Hannah, Sofie og jeg (og kanskje noen andre, hvem vet) skal til Stockholm for å besøke Carro. Sommeren kommer til å bli fælt. Jeg gruer meg så masse allerede at jeg får en stor klump i halsen. Og hva om to år? Når vi ikke har sett hverandre på to år? Om ti år? Når jeg tenker tilbake på året mitt i England, vil det bare være et vagt minne av noe veldig godt? Kommer jeg til å si til mine barn at jeg hadde et godt år i England for lenge, lenge siden, men at jeg ikke aner hvor de er hen i livet nå? Og jeg vil ikke snakke med vennene mine her om det. Jeg kan jo ikke heller si: Hei dere, vi kommer sikkert ikke til å ha noe kontakt om fem år. Jeg vil ikke tenke på det. Dette er livet mitt nå, jeg kan ikke se for meg noe annet.

Hva er det beste og værste med England?
Det er ikke lett å skulle plukke ut bare én bra ting og bare én dårlig ting. Siden spørsmålet bare går på «England» regner jeg med at det er landet du tenker på. Det beste må være alle de britisksnakkende menneskene over alt. Det verste må være gjerrigheten. Folk er ganske gjerrige her.

Det beste og værste med utveksling?
Det beste er friheten jeg har her. Selv om jeg elsker mamma og pappa over alt på jord, og at jeg har to fantatiske vertsforeldre som passer på meg, så er det utrolig deilig å bare leve med venner, dag ut og dag inn. Jeg kan gå ut når jeg vil og komme hjem cirka når jeg vil. Det er ingen foreldre som sier at nå har du vært for mye ute. Og det er veldig deilig.

Hvordan tror du det vil bli å komme tilbake til Norge når utvekslingsåret er over?
GRUSOMT. Jeg gruer meg så mye at jeg vil ikke tenke på det en gang. Hannah og jeg snakket om det her om dagen og jeg fikk en stor klump i halsen og tårer i øynene. Neineineinei. Men jeg skal gjøre masse fine ting i sommer, så det vil forhåpentligvis gjøre det bedre.

Har du tenkt noe på hvor du vil studere videre?
Antageligvis psykologi.