onsdag 6. oktober 2010

Prikken over i-en

Den vanskelige reisen ville ingen ende ta.

Etter en tre timers slitsom busstur med feber og kvalme, kom jeg meg fram til Heathrow. Jeg hadde jo referansenummeret til flybilletten min, så det gikk knirkefritt å få ut flybilletten. Så var jeg på vei inn i sikkerhetskontrollen. Ettersom jeg er glemsk (hvilket kommer frem på forrige innlegg), hadde jeg putta parfyme, ansiktskrem og ansiktsrens i håndbagasjen min. HELT NY ANSIKTSRENS FRA CLINIQUE TIL TRE HUNDRE SPENN. Den fikk søppelkassa kose seg med.
RIP.

Og da var det på'n igjen med grininga. Jeg var helt utslått. En dame spør om hun kan veie bagasjen min og spør meg ut om hvordan det går og hvor jeg skal. Jeg går videre. Kjøper juice på Starbucks, svelger tre Paracet og sovner på en benk. Våkner seinere og rusler mot gaten når boardingen har startet. Jeg kommer til gaten og venter en stund før jeg går inn på flyet, vil helst slippe å sitte i et trangt sete så lenge som mulig. Så skal jeg finne passet mitt. Check. Og mobilen jeg lånte av Carro igår, ettersom min ble frastjålet på McDonalds. (Ja, det er jo forøvrig nok en ting). Men Carros mobil ligger ikke i baggen. Så jeg løper tilbake til skranken og gråter og spør om jeg kan legge fra meg bagasjen min her. Nei. Så jeg løper avgårde med en altfor tung ryggsekk og en tung bag over skuldra. Forestill deg hvor slitsomt det er i første omgang? Flyet går om fem minutter, sier han i skranken. Så jeg løper avgårde med all bagasjen på ryggen, men gir opp etter tre meter. Jeg løper tilbake, sier jeg dropper det. Men så ringer han mobilen min, og en mann i andre enden svarer! Han sitter på benken der jeg sov. Så jeg får legge fra meg bagasjen min, løper det jeg kan i febersvette og sår hals, får tilbake mobilen min og løper tilbake. Jeg trodde jeg skulle besvime.

Jeg løper inn på flyet og i det jeg finner setet mitt, hører jeg fra høytaleren BOARDING COMPLETED.


Og da var det søren så godt å møte pappa på Gardermoen.

13 kommentarer:

  1. aww, fint det var en lykkelig slutt!

    jeg kan ikek tro den utrorlige ulykken du har hatt hengende over deg! er det i det hele tatt mulig?

    en mindre sterk person hadde brutt sammen totalt, og ikke bare litt! du er faen meg kul ida!

    jeg skulle ønske jeg kunne klemme deg, for jeg vil at du skal ha det 100% bra igjen! <3

    SvarSlett
  2. takk, du der. seriøst du hakke peiling hvor mye en sånn kommentar betyr.

    SvarSlett
  3. ååh, syns så synd på deg! føler frustrasjonen for å si det sånn!
    ganske imponerende at du kom deg gjennom det med feber og hele pakka da. får håpe det går bedre når du skal tilbake, men sannsynligheten for at det samme skal skje igjen er vel ganske liten haha

    SvarSlett
  4. hahaha, herregud ida.. allt verkar hända samtidigt för dig :P

    SvarSlett
  5. Du har na bestatt eksamen om du kan fa reise jorda rundt alene - ja, du har bestatt etter alle disse testene!! Du har fatt en A+. Jeg er vedlig stolt av deg. (Kanskje det hadde vaert godt a ha hatt med formanende og masete Mommo og over-organiserte Tante Anne...........og kanskje over-the-top organiserte kusine Katinka.........nei, det var nok egentlig godt at ikke de ble med. Enda bedre er det vel at ikke Mommo og Moffen fikk vite om alt dette her for du satt trygt i godstolen i Tasenvn. :)

    SvarSlett
  6. ........og jeg som trodde min dag var grusom som ikke fant noe jeg likte a ha pa meg.......
    Jeg er sa stolt og glad i deg. Feel better!!

    SvarSlett
  7. All things end well! Du veit at for hver dårlige ting i livet, skal gode ting skje for å gjevne det ut igjen? Så du har mye å glede deg til! Og du var imponerende utholdende, forresten! Du har mye viljestyrke, for å si det sånn! :D

    SvarSlett
  8. Uff - for en dag du har hatt!
    Men jeg synes det virker som at du har håndtert det hele ganske bra - og det skal du ha for!
    Kanskje du er glemsk (eller hva man nå skal kalle det), men du klarer å ordne opp! :)
    Bravo!
    Håper du får noen fine dager her i Norge! Kos deg.

    SvarSlett
  9. Idavennen! Du er en heltinne! Stakkars søte deg, når ble det mye på en gang, men du klarte deg jo så fint.
    Fant noen fine sitater til deg:

    Og um me kjenner gråt og gru og saknad sår, så må me lerkesongen tru, som lovar vår. (Arne Garborg)

    Ingen blir utsatt for noe som han av naturen ikke er i stand til å bære.(Marcus Aurelius)

    Livet består også av å gå på trynet! (Wenche Myhre)

    SvarSlett
  10. Jaja Ida..livets reise. Godt å få gitt deg en sånn ordentlig bjørnemammaklem i går, du er den samme gode fine jenta mi, nå med litt mer bagasje. Det gjør deg bare enda mer rustet til videre ferdsel. U go, girl!

    SvarSlett
  11. sissel: åå. takk! og takk for sitatene. de likte jeg. særlig den siste.
    mamsen: jeg syns også det var godt å få en bjørnemammaklem igår, og at det ikke var like trist å si farvel som forrige gang! kjempegladideg. <3

    SvarSlett
  12. Ida <3 Huff for et styr du måtte gjennom, føler med deg! jeg ble skikkelig redd da jeg så du skrev du var i Norge.. Trodde du hadde dratt hjem igjen for godt og jeg ble skikkelig lei meg! MEN så så jeg at du bare er hjemme på besøk - phew :')

    Jeg syns vi skal møtes i London eller noe slikt en dag, for det ville vært kos!

    SvarSlett