Kjære Julianne Konstanse Haaland Borgen

I dag fant jeg et brev på bordet som var adressert til meg.

Og dette var ganske mystisk, for jeg skjønte ikke hvem det kunne være fra, for jeg kjente ingen håndskrifter som skriver datamaskin-a-er. Jeg åpnet konvolutten. Der fant jeg et brev, hvor den første setningen sa: Jeg er kanskje den siste du forventer å få brev fra.

Og jeg skal være ærlig med deg, Julianne: Det har du helt rett i.

Men jeg ble utrolig glad!!!!!

Bakgrunnsinformasjon: Julianne og jeg har mange felles venner. På bursdagen til Johanne tidligere i år, møttes vi for første gang. Etter det har vi ikke møttes. Men vi har hverandre på Facebook og hun har kjendisforeldre: Erling Borgen og Agnete Haaland. Alt lå til rette for at Julianne skulle bli en kul jente. Og det var hun også, den ene gangen jeg møtte henne.

Jeg har: brevpapir, konvolutter, frimerker, et navn på fire ord og en adresse! Nå blir det snart tungt å bære for postmannen din, Julianne!

Og så syns jeg det var teit at du måtte minne meg på hvem du var, når jeg er ganske sikker på at du innerst inne vet hvor mye jeg har stalket deg OG DIN FAR.

I morgen bærer det avgårde til BOURNEMOUTH, hvor jeg skal besøke denne yndlingen her! Rita! ...Som jeg forøvrig også bare har møtt én gang. Det blir gøy, jeg gleder meg til å komme meg av øya og til en by jeg ikke har vært i før. Skal seff oppdatere bloggen da leiks.

PS. Bare så ingen blir altfor misunnelige: I dag tidlig var det frost på bakken og rim på bilvinduene. Det er fantastisk kaldt her, jeg holder på å fryse av meg beina når jeg går til skolen om morgenen. «Jeg er viking og tåler alt»-skrikene til skandinaverne i gangene på skolen, jomer ikke like godt i veggene lenger...