Alle elsker Brian Jones

Hei, jeg er på vei til Norge for noen dager. Nå sitter jeg på bussen på vei til Heathrow, og det er gratis internett! Lykke. Bortsett fra at jeg har feber, da. I går hadde jeg 38.6 i feber, jeg vet ikke hva jeg har i dag.

Denne morgenen startet på natta. Vekkerklokka vekket meg klokka halv fem, og jeg sto opp, spiste frokost og kledde på meg. Da det begynte å nærme seg kjøre-til-båten-tid, hadde vertsforeldra mine enda ikke stått opp, det var litt merkelig. Så kom jeg på at jeg i går tilbakestilte mobilen min, så da jeg la meg, sto den på klokka 00.00 den 1. januar 2000. Jeg gikk i stua, klokka var ti over halv tre. Jeg hadde to timer to go. Kult. Så jeg stilte klokka på mobilen, satte på alarmen igjen, la meg under dyna med alle klærne på og sovnet. Jeg drømte at Moffen, morfaren min, dro meg ut av senga fordi jeg ikke hadde stått opp, og at jeg ble rimelig snurt.

Vertsmora mi vekket meg halv fem, hun sto i døra og lo av meg da jeg prøvde å fortelle henne noe, og jeg skjønte ikke hvorfor hun lo. Da jeg kom ut i stua, sa hun at jeg snakket til henne på norsk. Det kan jeg ikke huske. Så bar det avgårde til Ryde for å ta båten over til fastlandet. Og hvem var det som ventet på meg der?

Verdens beste Ilyas! Kvart over fem troppet han opp for å følge meg til båten og si ha det! Jeg ble så utrolig glad!!!! Hjerte hjerte. Vi gikk helt til tuppen av brygga der hvor båten min gikk fra, vi hadde en god samtale på veien. Mein Deutch Bruder.

Sees på lørdag, Isle of Wight!

Vi sa farvel og jeg gikk på båten. Tjue minutter seinere var jeg framme i Portsmouth og var i ferd med å finne bussbillett og flybillett som jeg printet ut i går. Jeg tømte begge baggene mine: Ingen bussbillett, ingen flybillett. Det er her jeg får panikk. Så jeg løper til en skranke på togstasjonen og hikster fram om jeg kan låne en printer, for jeg har mistet billettene mine. Der var det ikke hjelp å få, for han hadde ikke noe å gjøre med bussene, og sånn var det. Neivel fint jeg står her som et nervevrak og griner men det er greit takk.

Jeg fant busstasjonen og heldigvis var det et lite informasjonskontor der. Det var stengt, men det satt en mann der inne, så jeg banket på ruta. Han slapp meg inn og jeg fikk forklart situasjonen, enda så mye jeg gråt. Jeg hadde begge billettene på mailen min, men dataen hans lot ham ikke gå inn på Gmail. Så han lånte meg sin iPhone, jeg gikk inn på Gmail og fikk videresendt bussbillett og flybillett til hans private mail, han gikk inn på sin private mail på iPhonen og videresendte til jobbmailen på PCen. Dessverre kom ikke mailen fram før jeg måtte ta bussen, men den snille Brian Jones snakket med bussjåføren og han sa det var helt greit. Min erfaring med engelske, middelaldrende menn som jobber i den såkalte «servicebransjen», er at de er noen selvopptatte, mislykkede mennesker med tjukke koner. For sånn er cirka alle bussjåførene på Isle of Wight. Men som min gode venn Brian Jones sa: Vanligvis ville ikke bussjåføren slippe deg på bussen uten billett, for det er jo ikke lov. Men dette er jo et unntak, jeg tar en prat med ham, for vi har jo alle et hjerte innerst inne, har vi ikke?

Så jeg er på bussen. Og i Southampton har de IKEA! Bussen kjører gjennom mange byer, det er en fin busstur selv om det regner, det er litt spennende å se på at byen våkner til liv. De klassiske engelske middelklassemennene med grå dresser og stresskoffert. Jeg liker'e.

Og jeg har referansenummeret til flybilletten min, men hvis jeg skulle trenge billetten, så er vel ikke jeg den første som har mistet billetten min, så jeg regner med å få lånt en printer et sted. Jeg har ihvertfall passet mitt.

Mamma og pappa: Jeg er distré, glemsk, klomsete, rotete. Jeg har mistet og glemt mye i løpet av livet. Jakka jeg glemte i skapet på hotellet i Barcelona med mamma i fjor sommer. De to kjolene jeg glemte i skapet på hotellet i København med pappa i sommer. Men jeg ringte og ordnet og de kom til rette igjen. I dag mistet jeg bussbilletten og flybilletten, men jeg ordna det likevel.

Jeg roter det til litt for ofte, men så klarer jeg å fikse opp igjen også.