Nå er jeg endelig i form til å fortelle litt om reisen. Den startet klokka 10, da Lillys vertsfar plukket meg opp. Jeg sa farvel til Tracey og Dennis - det var okey. Den siste tiden har vi sklidd litt fra hverandre, så det var ikke det verste. De ga meg et hyggelig kort (dagen før kom jeg med blomster og et brev)! I bilen til Lilly var Jana - Lillys vertssøster som var EF-student ifjor men som kom tilbake til den samme familien. Hun og Lilly skulle skilles lag og det var trist... På ferja var også Ilyas og Peter. Vi hadde ganske mye baggasje, som du kan se.
Ja - så hadde vi kommet oss opp til flyplassen. Der satt Hannah og Calvin ventende på oss, for de hadde sagt farvel til Rebecca og Carro tidligere på dagen. Vi hadde god tid, så det ble tid til litt mingling og titting i EF-årboka vi hadde fått tilsendt.
Men så begynte tårene... Og de ville aldri stoppe. Lilly, Peter og Ilyas gikk gjennom sikkerhetskontrollen, men jeg ville vente for å si ordentlig farvel til Hannah. Jeg gråt så mye at jeg ikke fikk puste, og satt der med Hannah rundt meg. EF-damen på flyplassen felte noen tårer da hun så oss ha det så vondt også. Hannah og jeg gråt så mye at vi skrek og fortsatte å fortelle hverandre hvor mye vi elsket hverandre. Gjennom sikkerhetskontrollen snudde jeg meg for å se etter henne - der sto hun gråtkvalt og hjelpesløs langt borte - det var det verste synet jeg hadde sett. Det tok meg en time å slutte å gråte.
Ved gatene møtte jeg de andre og vi fikk oss litt mat. Så sa vi farvel til Peter, og litt seinere til Ilyas. Det var veldig trist. Ilyas er en av mine beste venner. Lilly og jeg hadde det siste flyet og ved gaten møtte vi masse andre norske EF-studenter! Det var fint å bli litt cheered up og vi delte erfaringer og det var en fin avslutning. På flyet leste jeg også de fantastisk rørende brevene fra Hannah og Ilyas.
Mamma og pappa møtte meg på flyplassen og det føltes godt. Jeg sov hos mamma, og gråt meg selv i søvn i senga hennes.
Det var en helt grusom dag og de neste dagene var ikke noe bedre. Det var helt meningsløst å være tilbake i Oslo, jeg ville bare hjem, ikke være fanget i et land der jeg ikke ville være. Men det går bedre med meg nå. Jeg har truffet mange venner, vært rundtom i byen og det går seg til. Idag eller imorgen kommer det et innlegg om hva jeg har gjort de siste dagene for å holde humøret oppe!
Ja - så hadde vi kommet oss opp til flyplassen. Der satt Hannah og Calvin ventende på oss, for de hadde sagt farvel til Rebecca og Carro tidligere på dagen. Vi hadde god tid, så det ble tid til litt mingling og titting i EF-årboka vi hadde fått tilsendt.
Men så begynte tårene... Og de ville aldri stoppe. Lilly, Peter og Ilyas gikk gjennom sikkerhetskontrollen, men jeg ville vente for å si ordentlig farvel til Hannah. Jeg gråt så mye at jeg ikke fikk puste, og satt der med Hannah rundt meg. EF-damen på flyplassen felte noen tårer da hun så oss ha det så vondt også. Hannah og jeg gråt så mye at vi skrek og fortsatte å fortelle hverandre hvor mye vi elsket hverandre. Gjennom sikkerhetskontrollen snudde jeg meg for å se etter henne - der sto hun gråtkvalt og hjelpesløs langt borte - det var det verste synet jeg hadde sett. Det tok meg en time å slutte å gråte.
Ved gatene møtte jeg de andre og vi fikk oss litt mat. Så sa vi farvel til Peter, og litt seinere til Ilyas. Det var veldig trist. Ilyas er en av mine beste venner. Lilly og jeg hadde det siste flyet og ved gaten møtte vi masse andre norske EF-studenter! Det var fint å bli litt cheered up og vi delte erfaringer og det var en fin avslutning. På flyet leste jeg også de fantastisk rørende brevene fra Hannah og Ilyas.
Mamma og pappa møtte meg på flyplassen og det føltes godt. Jeg sov hos mamma, og gråt meg selv i søvn i senga hennes.
Det var en helt grusom dag og de neste dagene var ikke noe bedre. Det var helt meningsløst å være tilbake i Oslo, jeg ville bare hjem, ikke være fanget i et land der jeg ikke ville være. Men det går bedre med meg nå. Jeg har truffet mange venner, vært rundtom i byen og det går seg til. Idag eller imorgen kommer det et innlegg om hva jeg har gjort de siste dagene for å holde humøret oppe!
Det hørtes forferdelig trist ut, jeg kjente tårene i øyekroken da jeg leste dette.
SvarSlettJeg har lest bloggen din nesten hele året, og jeg har fulgt deg gjennom reisen din, det har vært veldig spennende :-)
Herregud så jævli det er å lese! Får helt vondt inni meg. Glad det går litt bedre for deg nå! :)
SvarSlett