Juledepresjon

Det er snart jul! De siste dagene har gått med til juleshopping, julesynging, julemiddag, juletv, juleskole, julequizzer, julesoving, julejul, det er snart jul dere. Det er deilig å være ferdig med lekser, jeg har to - 2 - dager igjen på skolen, det skal bli så himla digg med ferie. Og så er jeg ganske spent på hvordan engelsk jul skal bli!

Jeg kunne ikke hatt det bedre i min nye vertsfamilie: Tracey og Dennis er helt fantastiske, fra dag én - og dette er bokstavelig talt - har de behandlet meg som sin egen datter. Middagen de lager er fantastisk god, i dag spiste vi kylling og curry. Blir sulten når jeg tenker på det.

Hihihihihi jeg elsker å bo i England.

Har det bra i England, sa du?

Peace. Eventuelt et stygt engelsk tegn for å uttrykke hat.

???????

Og jeg har fått julekort!


Først fikk jeg et julekort fra mine favorittvertsforeldre Tracey og Dennis. Det var hyggelig. Men så skjønte jeg at alle andre allerede hadde fått mange flere julekort enn meg, og jeg bare...


Men så hørte jeg bare... Ida! Du har fått post! Og jeg bare...

Ahhhhh... Endelig min tur til å bli populær!

Og det var et julekort!!!!! Jeg bare...

This could be my lucky day

Og så hadde jeg fått et julekort fra EF. MED KLISTREMERKER. Og jeg bare...


Og så da, neste dag på skolen, så kommer det en jente i politikklassen min bort til meg og gir meg en konvolutt... Og jeg bare... Hva heter du igjen? (Serr, jeg visste ikke hva hun het) Og jeg tenkte bare... Plis ikke si at det første julekortet jeg skal få fra en venn er en person jeg ikke en gang kjenner...


Joda.

Så gikk jeg for å spise lunsj da. Og så kommer han reggis-kidden på 14 år fra skolebussen min løpende mot meg og gir meg en stor konvolutt.


Og jeg bare...


Og på dette tidspunktet trodde jeg seriøst at all popularitetshåp var ute.
Men så gikk jeg til filosofitimen min. På pulten min var det første som møtte meg en konvolutt med navnet mitt på. Og jeg bare...

Ikke faen karma, gå og dø, jeg er ferdig med å spille det skitne spillet ditt.
Men så åpnet jeg konvolutten da...

Tro det eller ei, men dette kortet fikk jeg fra Mr. Salter, min aller beste filosofilærer på 60 år.

Tror aldri jeg har vært så glad i hele mitt liv.